A
Algebraisk notasjon er det enerådende notasjonssystemet i vår tid. I dette systemet har brikke og felt hver sin kode. Feltene benevnes med små bokstav og et tall i et koordinatsystem, f.eks. a1. Brikkene benevnes med stor bokstav Konge, Dronning, Tårn, Løper og Springer, med unntak av bøndene som bare blir notert med feltkoordinaten, eksempelvis betyr 1. e4 at bonde flyttes til e4. Et tårn som flyttes fra feltet a4 til feltet d4 benevnes Td4 eller Ta4-d4. Når hele trekket noteres med både det feltet brikken flyttes fra og det feltet brikken flyttes til, kalles det absolutt notasjon, og brukes i alle tilfeller der det er mulig å flytte to brikker til det oppgitte feltet. I engelskspråklig sjakklitteratur brukes King, Queen, Rook, Bishop og kNight om henholdsvis konge, dronning, tårn, løper og springer.
Aljekhins kanon – et batteri der dronningen (bakerst) og begge tårnene står på samme linje og peker mot motspillerens stilling.
Analyse – å studere partiet i etterkant for å identifisere feil og forbedringer til senere bruk.
Armageddon – et lynsjakkparti der hvit tildeles en liten tidsfordel, ofte fem minutter mot svarts fire. Til gjengjeld taper hvit om partiet ender remis.[1]
Avdekkersjakk eller bare avdekker – når en brikke flyttes unna for å åpne for et angrep på motstanderens konge av en brikke som står bak denne.
Avbytte – er et ganske nøytralt begrep. Avbytte betyr som regel at man slår ut brikker med lik verdi hos hverandre. Løper mot løper og løper mot springer. Disse er omtrent like mye verdt. Spillere inviterer ofte til avbytte. Man kan gjøre dette for å oppnå et friere spill med færre brikker på brettet.
Avledingsoffer – et offer som har til hensikt å trekke en av motstanderens brikker bort fra forsvaret av andre felter.
Avvik – å gå bort fra åpningsteorien.
Avvikling – trekkrekkefølge som avvikler spillet, som oftest brukt ved overgang til sluttspill.
B
Batteri – to eller flere brikker i samme linje eller diagonal. Som regel ett eller to tårn sammen med dronning, eller løper og dronning. Se også Aljekhins kanon
Betenkningstid eller tid – den tiden et parti er avgrenset til ved starten av partiet.
Binding – når en brikke er angrepet men ikke kan flyttes fordi kongen står bak denne kalles det en binding. Det betyr altså at en brikke er under press og ikke kan flyttes. Hvis den blir flyttet, ender det opp med en sjakk. Binding kan enten være en diagonal, da er det løper eller dronningen som binder opp brikken. Den kan også være på en rad. Da er det tårn eller dronning som sørger for bindingen.
Blindesjakk – et spill som utføres uten å se brett og brikker.
Bonde – hver av spillerne starter med 8 bønder. Disse er i utgangsstillingen stilt opp på 2. raden foran offiserene.
Bondemajoritet – en situasjon der man har flere bønder enn motstanderen enten på brettet eller, som uttrykket vanligvis brukes til, på en av fløyene eller i sentrum.
Bondestorm – en taktisk kombinasjon der bønder, gjerne mange, brukes for å angripe motstanderens stilling.
Bondestruktur – konstellasjonen av bøndene på brettet. Bøndene er de minst mobile brikkene på brettet, og de eneste som ikke kan gå bakover. Bondestrukturer dikterer ofte hvordan partiet forløper og hvilke taktikker og planer som er nyttige i partiet.
En bondestruktur kan være fastlåst som når bøndene står rett overfor hverandre og ikke kan flyttes. Det kan være friere, og da er det mer å vurdere for spillerne. Bondestruktur er kanskje noe av det viktigste på toppnivå i sjakk. Det er sjelden at noen på i VM-kamper leder med en løper eller et tårn. Bondestrukturen er derfor avgjørende hvordan løpere, springere og tårn kan bevege seg.
Bondeøyer – når bønder av samme farge står i linjer som ikke tilstøter hverandre kalles det at man har flere bondeøyer. Hvis det er en enslig bonde på en sånn øy kalles det en isolani.
Bukk – eller buuke – en grov tabbe eller feiltrekk. Som regel er resultatet tap av materiell, stor posisjonell fordel for motstander eller matt. Det betyr altså ganske enkelt en kjempetabbe. Hvis du bukker så mister du gjerne en dronning, et tårn, en løper eller en springer. Å miste en bonde er også en bukk. Du mister en brikke uten å få noe igjen for det. Det er mulig å bukke matt. Det er den verste form for bukk.
Bytte – å bytte brikker vil si at man utfører en trekkrekkefølge med resultatet at begge har slått ut tilsvarende brikker hos motstander.
C
Caissa – sjakkens gudinne. Også en sjakklubb i Sandefjord.
D
D – brukt om brikken dronning i sjakknotasjon.
Deskriptiv notasjon – Notasjonssystem som en gang var mye brukt i engelsk- og spansktalende land: I England ble det gitt ut sjakklitteratur i deskriptiv notasjonen helt fram til 1980-tallet. I resten av Europa gikk man tidlig over til det mer konsise algebraiske notasjonssystemet, som Philipp Stamma introduserte i 1737.
Diagonal – en rett diagonal linje av felter med samme farge kalles en diagonal. Diagonalene mellom feltene a1 til h8 og mellom feltene h1 og a8 kalles lange diagonaler.
Dronning – den sterkeste brikken på brettet. Dronningen kan bevege seg både langs linjer og diagonaler.
Dronningbonde – bonde som står i d-linja. Navnet kommer av at den står i den linja som dronningen står i utgangsstillingen.
Dronningfløy – brukt om venstre side på brettet for hvitspiller, A til C-linjene. Se også kongefløy.
E
ELO-rating – et tall som indikerer spillestyrke.
En passant – fra fransk: \»I forbifarten\», et spesialtrekk der når en bonde flyttes to felter fram fra utgangsstillingen og motstanderen har en bonde stående på feltet ved siden av det feltet bonden lander på, kan motstanderen slå bonden som om den er flyttet bare ett felt fram.
F
Fianchetto – et trekk der løperen flyttes til b2 eller g2 (for hvit) eller b7 eller g7 (for svart).
Feltrømmingsoffer – et offer som kun har til hensikt å frigjøre feltet brikken sto på for en annen av sine egne brikker.
Fløy – sidene på brettet, a- b- og c-linjene kalles dronningfløyen, f- g- og h-linjene kalles kongefløyen. Også kalt flanker, men ikke så vanlig.
FM – eller FIDE-mester den laveste sjakktittel.
Forgave – når et spill starter der det avtales at en av spillerne skal ha en fordel før spillet starter. I eldre tider var dette hovedsakelig at en av spillerne, vanligvis den beste, startet spillet med en av sine brikker av brettet. I nyere tid er fordel på tid mest vanlig. Se tidshandicap.
Forvandlingsfelt – det feltet en bonde ender på når eller om denne kommer over brettet og forvandles
Fribonde – en bonde som ikke kan stoppes eller på et senere tidspunkt slås ut av noen av motstanderens bønder.
Førsteraden – siste rad på brettet der offiserene har sin utgangsstilling. Også medlemsblad for Ungdommens Sjakkforbund
G
Gaffel – er når en brikke truer to eller flere andre brikker samtidig. Dette brukes altså når en brikke truer to av motstandernes brikker samtidig. Den gafler. Springeren, bønder, dronning og tårn kan skape en gaffel.
Gambit – en åpning der en av spillerne ofrer materiell, vanligvis for å få fordel av raskere utvikling av sine brikker. Gambit er altså når man ofrer brikker med vilje, og brukes gjerne når man ofrer en bonde. Spillerne bruker det helst i åpningen. Teorien er slik at man kan ofre en bonde, men da får man også en type kompensasjon. Når du gjør et gambit-spill har du alltid i tankene en fremtidig fordel av at du mister en brikke.
H
Halvtrekk – når en av fargene flytter en brikke kalles det et halvtrekk.
Heltrekk – se trekk.
Hurtigsjakk – et parti der begge spillere tildeles en tidskontroll på mellom 10 og 60 minutter for hele partiet.
Hvitfeltsløper – de løperne på brettet som bare kan gå på hvite felter.
I
IA – eller International Arbiter, en tittel FIDE gir til personer som er godkjente som internasjonale dommere.
IM – eller Internasjonal mester, er en sjakktittel mellom FM (FIDE-mester) og GM (Stormester).
Isolanibonde – er en bonde som står alene og ikke kan forsvares av en annen bonde og offiserene kan ta dem. Altså en bonde som står i d-linja uten at det er bønder av samme farge i de tilstøtende c- eller e-linjene. Uttrykket tilskrives Aaron Nimzowitsch
J
J\’adoube – oversatt til norsk: Jeg retter. En spiller kan rette en brikke uten å bli offer for \»rørt brikke må flytte\»-regelen ved å gi uttrykk for dette. \»J\’adoube\» er den mest vanlige måten å gi uttrykk for dette på.
K
K – brukt om brikken konge i sjakknotasjon.
Kompensasjon – en erstatning for frivillig ofret materiell. Man kan oppnå posisjonell kompensasjon ved f.eks. kontroll over viktige felter eller områder på brettet, kontroll over åpne linjer eller angrepsmuligheter/forsvarsressurser.
Konge – den viktigste brikken i sjakk. Spillets mål er å slå ut motstanderens konge.
Kongefløy – brukt om høyre side på brettet for hvitspiller, F til H-linjene. Se også dronningfløy.
Korrespondansesjakk – sjakk spilt ved bruk av korrespondanse. Tidligere ble post brukt, i dag er det mest vanlige å spille over servere, ved e-post o.l. Det er vanlig med meget lang betenkningstid i disse typen turneringer og 1 døgn er en ikke uvanlig frist for hvert trekk.
Kort rokade – rokade utført av konge og tårnet på kongefløyen. Se også Lang rokade
Kvalitet – en kvalitet er styrkeforholdet mellom dronning og tårn eller offiser, eller mellom et tårn og en offiser, dvs. en springer eller løper. En tommelfingerregel er at et tårn er verdt ca. 5 bønder, en offiser er verdt ca. 3 bønder.
Kvelermatt – en mattstilling der kongen angripes av en springer og ikke kan flytte fordi den er innestengt av sine egne brikker.
L
L – brukt om brikken løper i sjakknotasjon.
Landsturneringen – Norsk sjakks største årlige arrangement. Avvikles vanligvis en av de to første ukene i juli. Vinneren av eliteklassen i landsturneringen får tittelen norgesmester for året.
Lang rokade – rokade utført av konge og tårnet på dronningfløyen. Se også Kort rokade
Linje – de vertikale linjene eller rekkene av ruter på et sjakkbrett. De er benevnt med bokstaver fra a til h.
Luft – et felt som kongen kan bruke for å unngå sjakk matt på førsteraden/åttenderaden.
Lynsjakk – et parti sjakk der spillerne tildeles en tidskontroll på under 10 minutter for å fullføre hele partiet.
Løper – en brikke som bare kan gå på skrå.
Løperpar – når en spiller har igjen begge løperne kalles det at denne har løperparet. Anses veldig ofte som en fordel kontra løper og springer eller springerpar på grunn av at løperne er mer langtrekkende enn springerne, og at når en har begge kan alle felter på brettet kontrolleres.
M
Magnetoffer – et offer som har til hensikt å lede en av motstanderens brikker til et bestemt felt der denne står dårlig på et senere tidspunkt.
Majoritet – å ha materiell overvekt av en eller annen type, enten totalt sett eller på visse deler av brettet.
Match – en kamp mellom to spillere som går over flere partier.
Matt – se Sjakk matt.
Mattangrep – et angrep som settes igang med ambisjoner om å sette motstanderen Sjakk matt.
Mølle – en kombinasjon der to brikker samarbeider med å gi flere sjakker på rad.
N
Notasjon – et system for notering av sjakktrekk. Det er brukt flere systemer gjennom historien, eksempelvis Deskriptiv notasjon , men i våre dager er Algebraisk notasjon enerådende.
Noteringsskjema – et dokument der spillerne skriver ned sine utførte trekk i et parti.
O
Offer – å gi opp materiell for annen fordel. Som oftes brukt i forbindelse med avgjørende angrep mot motstanderens konge. Offer er altså når man med vilje gir bort materiell. Offer er det motsatte av en bukk. Mens en gambit som regel brukes om å gi bort en bonde tidlig i spillet, bruker man offer-begrepet om å gi bort brikker til motstanderen i hele spillet for å oppnå en fordel på et senere tidspunkt.
Offiser – fellesbetegnelse for de sterkeste brikkene tårn, løper, springer og dronning (men ikke konge).
Olympiade – en lagturnering for landslag som arrangeres av FIDE og som spilles annet hvert år.
Oppgitt – eller oppgitt parti, når et parti avsluttes uten at det er satt matt men en spiller finner det nytteløst å spille videre på grunn av trusler eller underlegen stilling eller materiell konstellasjon kan denne velge å gi opp partiet uten å spille det helt ut.
Opposisjon – et uttrykk brukt når to konger står to felt unna hverandre i rett linje. En spiller har opposisjonen hvis motstanderen er i trekket og må flytte. Dette medfører at man uansett kommer innpå det feltet motstanderens konge sto på og kan kontrollere det.
Optimalt spill – når en spiller i en gitt situasjon gjør det eller de absolutt beste trekkene. F.eks. når man har bare en måte å sette motstanderens konge matt på et gitt antall trekk og utfører dette eller disse er det optimalt spill.
Overbelastning – er når en brikkes oppgaver blir for mye. F.eks. hvis en brikke forsvarer 2 brikker og begge disse blir angrepet er forsvarsbrikken overbelastet. Kan også brukes om en brikke forsvarer felter.
Overgardering – når en brikke eller et felt er beskyttet av flere brikker enn det motstanderen angriper denne eller dette med.
P
Parti – et spill mellom to spillere kalles et parti.
Patt – en stilling der spilleren i trekket ikke står i sjakk og ikke har lovlige trekk igjen å utføre. Partiet avsluttes da umiddelbart og resultatet blir remis.
Posisjonelt spill – spill som kjennetegnes med langsiktig manøvrering for å oppnå en fordel av noen art. Posisjonsspill er altså når man prøver å finne brikkenes optimale plassering. I motsetning til taktisk spill, når man regner konkret på ulike varianter, dreier det seg om å plassere brikkene i viktige posisjoner. Veldig viktig i posisjonsspill er bøndenes plassering. Såkalt bondestruktur.
Postsjakk – se Korrespondansesjakk.
Promotering – når en bonde kommer helt over til den andre siden, 8.raden for hvit eller 1.raden for svart, forvandles brikken til en valgfri offiser.
Q
R
Rad – de 8 horisontale radene eller rekkene av ruter på et sjakkbrett. De er nummerert fra 1 til 8. \’\’\’Rokade\’\’\’ – et spesialtrekk utført av konge og tårn. Utføres ved at kongen flytter to trekk til siden og tårnet flyttes over kongen og settes på tilstøtende felt.
Rating – se ELO-rating
Ratingprestasjon – et tall som representerer den ratingen en spiller oppnår i en bestemt turnering eller et bestemt parti. Ratingprestasjonen påvirker spillerens totale rating om spilleren har dette fra før.
Remis – brukes i sjakk i betydningen uavgjort parti.
Rokade – et trekk utført av konge og ett av tårnene. Kongen flyttes 2 trekk til siden, tårnet flyttes over kongen og settes inntil kongen. Flyttes kongen mot dronningfløyen kalles det lang rokade, flyttes kongen mot kongefløyen kalles det kort rokade.
Rolig trekk – et rolig trekk er et trekk som ikke truer eller slår noen av motstanderens brikker.
Rute – et felt på et sjakkbrett kalles også en rute. Disse har alle et navn ut fra et gitt koordinatsystem for å bestemme hvor på brettet de befinner seg. Radene benevnes 1-8, linjene a-h.
S
S – brukt om brikken springer (også kalt hest) i sjakknotasjon.
Sekundant – en spiller som jobber for en annen spiller med. f.eks. analyser og praktiske gjøremål. Vanlig i veldig sterke turneringer som f.eks. verdensmesterskap.
Selvmordsoffer – også kalt Kamikazeoffer, ett offer som ikke har andre hensikter enn å få fjernet en brikke fra brettet. Som oftest i forbindelse med at spilleren forsøker å oppnå patt
Sentralisering – å flytte eller man.øvrere en brikke mot sentrum av brettet for å gjøre denne mer mobil.
Sentrum – de fire midterste rutene på brettet – d4, d5, e4 og e5.
Sjakk – uttrykk som brukes for å fortelle motstander at kongen er truet.
Sjakkcomputer – en computer utviklet bare for å spille sjakk.
Sjakk matt – når kongen er truet og sjakken ikke kan forhindres ved at kongen kan flytte til et upresset felt, noen brikke kan gå mellom å hindre angrepet på kongen, eller den angrepne brikke kan slås. Dette avslutter spillet umiddelbart med seier til den som setter motstanderens konge sjakk matt.
Sjakkur eller sjakklokke – en spesiell klokke som benyttes ved et sjakkparti. Den enes klokke startes idet den andres stoppes.
Skinnoffer – et tilsynelatende offer, men som gjør at en senere vinner tilbake mer materiell enn man i utgangspunktet oppgav.
Skolematten – et parti som tar 4 trekk fra utgangsstillingen. F.eks. 1. e4 e5 2. Lc4 Sc6 3. Dh5 Sf6 4. Dxf7#.
Slag – å ta en av motstanderens brikker. Når denne er slått flyttes den ut av brettet og er ikke med igjen resten av partiet.
Sluttet sentrum – eller låst sentrum har bondekjeder i sentrum som ikke tillater brudd med sentrumsbøndene. Se diagram – ingen av d- og e-bøndene kan flyttes uten at noen brikker settes i slag for disse.
Spidding når en brikke blir angrepet slik at når eller om den flyttes kan motstanderen ta en brikke som står bak denne. Om brikken som står bak er kongen kalles det en binding.
Stormester – den høyeste internasjonale tittel som kan oppnås.
Svakt felt – et felt som er vanskelig å forsvare mot angrep eller inntak fra en av motstanderens brikker.
Svartfeltsløper – en løper som går på svarte felter.
T
T – brukt om brikken tårn i sjakknotasjon.
Tabbe – se bukk.
Taktisk spill – konkret variantbasert spill.
Tempooffer – et offer der en spiller gir materiell for å vinne tid til å gjøre andre trekk. Et eksempel på et tempooffer er en åpningsgambit der materiell ofres for å utvikle brikker.
Teori – nedtegnede analyserte trekkvarianter i forskjellige stillinger. Om et trekk skal anses som teoretisk sterkt skal det være høy grad av samstemthet blant mange av de beste spillerne i verden om at et trekk er bedre enn et annet i en gitt stilling.
Tidshandicap – brukes noen ganger i turneringer der spillerne før spillet får en tidsfordel avhengig av spillestyrke.
Tidsnød – når en spiller har veldig liten tid igjen på klokken kalles det at vedkommende er i tidsnød.
Trekk – når begge spillere har flyttet en brikke kalles det et trekk. Det kalles et halvtrekk når bare en spiller utfører sitt trekk. Også kalt heltrekk.
Trekkomkasting – å avvike fra normal trekkrekkefølge f.eks. i åpningen for å forsøke å få en fordel eller vri spillet mot et ønsket forløp.
Trekktvang – når en spiller blir satt i en posisjon der det må utføres et trekk, eller ikke har mulighet til å utføre et trekk, som medfører at man blir stående dårlig eller må gå inn i en trekkrekkefølge som er ufordelaktig.
Tårn – En av offiserene. Tårnet kan bare flytte i rette linjer langs rader eller linjer.
U
Utgangsstilling – eller startstilling. Brettets oppsett ved spillets start.
V
Ventetrekk – et trekk som er passivt eller ufarlig, for å avvente hva motstander gjør.
W
WFM – eller Woman FIDE master – den laveste av titlene som kun er forbeholdt kvinner. Disse titlene har et litt lavere ratingkrav enn de ordinære mestertitlene. Kvinner kan også inneha de ordinære titlene.
WGM – eller Woman Grandmaster – den høyeste av titlene som kun er forbeholdt kvinner. Disse titlene har et litt lavere ratingkrav enn de ordinære mestertitlene. Kvinner kan også inneha de ordinære titlene.
WIM – eller Woman International master – den mellomste av titlene som kun er forbeholdt kvinner. Disse titlene har et litt lavere ratingkrav enn de ordinære mestertitlene. Kvinner kan også inneha de ordinære titlene.
X
Y
Z
Zugzwang – internasjonalt uttrykk for trekktvang.
Æ
Ø
Å
Åpen linje – en linje der det ikke står bønder.
Åpent sentrum – et åpent sentrum er en stilling uten bønder i sentrum, dvs. i de to midterste linjene d og e.
Åpent spill – et parti der linjer og diagonaler er åpne og tilgjengelige for de langtrekkende offiserene.
Åpning – starten på et spill. Som vanlig de første 10-20 trekkene, avhengig av hvor langt som er analysert på forhånd og som er kjent av spillerne.
Åpningsgambit – se gambit.
Åpningsteori – nedskrevne trekkrekkefølger i åpningen der det er høy grad av samstemmighet om at et gitt trekk, eller en gitt trekkrekkefølge, er den beste måten å utvikle spillet på.
